Å ha tid.....

Å ha tid for kvarandre.
Vi har det så travelt. Det er så mykje som krev oss.
Hus, heim, arbeid, fritidssyslar. Alltid er vi på veg.
Til noko, frå noko...
Kor lenge er det sidan vi stogga opp
og såg kvarandre? Såg andletet til
den eller dei menneska som skulle stå oss nær.
Såg smilet, eller smerta.
Korleis har dei det som vi lever nærast?
Dei vi aller sist ville vore forutan.
Er vi blitt inventar for kvarandre?
Er vi blitt ein del av forbifarten? Skulle vi ikkje tatt
tid til å stogga opp ved kvarandre og gje litt nærhet?
Det å sei at når alt kjem til alt er det du,
du som er det viktigaste i mitt liv.

En dag på jobb

Gjett hvem som skal jobbe julaften på kvelden? Jo, meg! Og dette har jeg til og med meldt meg til frivillig... Tror nok jeg kommer til felle en tåre når jeg tenker på dem hjemme. Men jeg får trøste meg med at det er jo noe meningsfullt jeg gjør!!

En episode fra jobb: Faktisk folkens...Tro det eller ei, men jeg kan danse tango! "Nå er det tango for to, det er ingen som kan danse som han Gunnar på Mo. Det bruser hett i mitt blod....bla,bla".... Jeg fikk god kontakt med ei herlig dement dame på jobb. Og hun var seriøst VELDIG dement. Av og til kan det være vanskelig å se forskjell på om toalettet er på badet, eller bare rett og slett bak gardinene. (Men nok om det) Når det gjelder denne overnevnte sangen, og det og danse tango, så var det jammen noe denne dama kunne!! Det var hun som lærte meg det! Og vet dere hva. Jeg tror hun syns jeg var ganske flink også:-) For plutselig midt i dansen utbrøt hun: "Vi kunne dratt på byen du og jeg"... Da kom det plutselig ei annen herlig dame inn i bildet, ekta jærbu; "Jao, d veid dæ at æg he røvin t dokke". Ja, jeg syns ihvertfall det var morsomt. Men jeg tror, at heldigvis ble det ikke noen bytur ut av det hele.

Det kan være veldig slitsomt å komme på jobb når du egentlig bare er sur, sint, lei og irritert, men likevel må du smile og være tolmodig... Men de fleste gangene har jeg reist hjem i bedre humør enn før jeg kom. Kommentarer som "Godt at dæ va du så kom", " Der kjæme bestajentå mi", "Dæ va godt å sjå dæg", "Takk for tiå di" Dæ smelte jaffal mitt hjerta!

Lekeplassen

Kamilla:-)

Idag har jeg faktisk vært barnepike. For min tantunge Kamilla. Eller det vil si...Hun er ikke EGENTLIG noen tantunge...De bare kaller meg det. "Tante Sivi". Og siden jeg ikke har noen tantunger ennå, så får jeg ha henne på "prøve". Jeg har vært hjemme fra skolen med GOD samvittighet, for læreren vår var syk idag, (stakkar) men det passet meg utmerket akkuratt nå. Så for å få litt utav dagen har jeg altså vært barnepike idag. Vi har vært på lekeplassen, og jeg er veldig sikker på at jeg hadde det minst like gøy som henne. "Å, kunne jeg bare bli barn igjen....." :-) Mens vi lekte der på lekeplassen misunte jeg henne som ennå bare er så liten og uskyldig og uten allslags bekymringer. Men fytti, barn er herlige. Det skal så lite til for å få dem til å smile og le. Det skal så lite til for å glede dem. De er så takknemlige for hver minste ting vi gjør for dem. Vi voksne ( det inkluderer visst i teorien meg også) har en del å lære der!