Å ha tid.....

Å ha tid for kvarandre.
Vi har det så travelt. Det er så mykje som krev oss.
Hus, heim, arbeid, fritidssyslar. Alltid er vi på veg.
Til noko, frå noko...
Kor lenge er det sidan vi stogga opp
og såg kvarandre? Såg andletet til
den eller dei menneska som skulle stå oss nær.
Såg smilet, eller smerta.
Korleis har dei det som vi lever nærast?
Dei vi aller sist ville vore forutan.
Er vi blitt inventar for kvarandre?
Er vi blitt ein del av forbifarten? Skulle vi ikkje tatt
tid til å stogga opp ved kvarandre og gje litt nærhet?
Det å sei at når alt kjem til alt er det du,
du som er det viktigaste i mitt liv.

En dag på jobb

Gjett hvem som skal jobbe julaften på kvelden? Jo, meg! Og dette har jeg til og med meldt meg til frivillig... Tror nok jeg kommer til felle en tåre når jeg tenker på dem hjemme. Men jeg får trøste meg med at det er jo noe meningsfullt jeg gjør!!

En episode fra jobb: Faktisk folkens...Tro det eller ei, men jeg kan danse tango! "Nå er det tango for to, det er ingen som kan danse som han Gunnar på Mo. Det bruser hett i mitt blod....bla,bla".... Jeg fikk god kontakt med ei herlig dement dame på jobb. Og hun var seriøst VELDIG dement. Av og til kan det være vanskelig å se forskjell på om toalettet er på badet, eller bare rett og slett bak gardinene. (Men nok om det) Når det gjelder denne overnevnte sangen, og det og danse tango, så var det jammen noe denne dama kunne!! Det var hun som lærte meg det! Og vet dere hva. Jeg tror hun syns jeg var ganske flink også:-) For plutselig midt i dansen utbrøt hun: "Vi kunne dratt på byen du og jeg"... Da kom det plutselig ei annen herlig dame inn i bildet, ekta jærbu; "Jao, d veid dæ at æg he røvin t dokke". Ja, jeg syns ihvertfall det var morsomt. Men jeg tror, at heldigvis ble det ikke noen bytur ut av det hele.

Det kan være veldig slitsomt å komme på jobb når du egentlig bare er sur, sint, lei og irritert, men likevel må du smile og være tolmodig... Men de fleste gangene har jeg reist hjem i bedre humør enn før jeg kom. Kommentarer som "Godt at dæ va du så kom", " Der kjæme bestajentå mi", "Dæ va godt å sjå dæg", "Takk for tiå di" Dæ smelte jaffal mitt hjerta!

Lekeplassen

Kamilla:-)

Idag har jeg faktisk vært barnepike. For min tantunge Kamilla. Eller det vil si...Hun er ikke EGENTLIG noen tantunge...De bare kaller meg det. "Tante Sivi". Og siden jeg ikke har noen tantunger ennå, så får jeg ha henne på "prøve". Jeg har vært hjemme fra skolen med GOD samvittighet, for læreren vår var syk idag, (stakkar) men det passet meg utmerket akkuratt nå. Så for å få litt utav dagen har jeg altså vært barnepike idag. Vi har vært på lekeplassen, og jeg er veldig sikker på at jeg hadde det minst like gøy som henne. "Å, kunne jeg bare bli barn igjen....." :-) Mens vi lekte der på lekeplassen misunte jeg henne som ennå bare er så liten og uskyldig og uten allslags bekymringer. Men fytti, barn er herlige. Det skal så lite til for å få dem til å smile og le. Det skal så lite til for å glede dem. De er så takknemlige for hver minste ting vi gjør for dem. Vi voksne ( det inkluderer visst i teorien meg også) har en del å lære der!

Litt perspektiv på livet...

Jeg er takknemlig for....

for skatten jeg betaler
-fordi det betyr at jeg har en jobb

for rotet jeg må ordne opp i etter et selskap
-fordi det betyr at jeg har hatt venner hos meg

for klærne som er blitt for trange
-fordi det betyr at jeg har nok å spise

for skyggen min som forfølger meg
-fordi det betyr at jeg er ute i sola

for vinduer som må vaskes og alt som må ryddes
-fordi det betyr at jeg har et hjem

for alle klagene jeg hører om regjeringen
-fordi det betyr at vi har talefrihet

for parkeringsplassen jeg finner lengst fra inngangen
-fordi det betyr at jeg både kan gå (og har bil)

for Arild!!

for den store strømregningen
-fordi det betyr at jeg har både lys og varme

for haugen med skittentøy som må vaskes
-fordi det betyr at jeg har nok klær

for verkende muskler om kvelden
-fordi det betyr at jeg kan arbeide hardt

for vekkerklokken som uler her eneste morgen
-fordi det betyr at jeg fortsatt lever!!

HOUSTON

(Named after Sam Houston, general of Texas army that won independence from Mexico, and president of the Republic of Texas. The city, largest in Texas and fourth largest in nation, has experienced phenomenal growth since a small riverboat landing was established on Buffalo Bayou by Allen brothers in August 1836. Today, SpaceCity USA is an industrial and financial hub for much of the state. Houston lies on I-10, a segment of the Ports to Plains Highway connecting the state’s heartland to coastal ports.)

Den 7. april går en av mine drømmer i oppfyllelse:-) Arild og jeg reiser nemlig til Houston. Fytti, som jeg gleder meg. Var det noen som ble misunte? Det hadde ihvertfall jeg blitt hadde det ikke vært meg... Vi skal være der i to uker. Kommer hjem den 16. april:-) Vi skal besøke søster til Arild som bor i Houston sammen med sin familie. Mannen hennes er prest i sjømannskirken der nede, så vi skal ha noe av oppholdet der, også skal vi ut å kjøre og se litt selv. Dvs. Arild skal være bak rattet, og jeg skal PRØVE å lese kart...Litt av en utfordring, med de veiene de har der nede. Men det blir kjekt- kjempekjekt! Det er lenge til ennå, men jeg starter snart med nedtelling!

http://www.traveltex.com

DETTE HADDE VÆRT NOE!!

Nå sitter jeg her og bare drømmer... Det er den verste høstdagen ute. Det regner og det regner og det regner. Ja, det regner kattunger, som min mor ville sagt. Så da er det fint å drømme litt. Tenk så deilig det hadde vært med sommer og sol nå:-) Bade i varm sjø, og gå langs milelange strender... Selfølgelig går jeg ikke bort fra at vi har verdens fineste strand på Brusand, men det blir ikke det samme akkuratt nå. Å kle seg i ullundertøy og regnklær-ja, det er bare ikke den samme følelsen. Nei, den beste følelsen hadde vært å gått barbeint på stranda, og kanskje at det var så varmt at jeg måtte springe ned til sjøen for å ikke brenne meg for mye under føttene... Sitte ute i sommerklær til langt utover natta uten å fryse...Lage sandslott på stranda..Ta et nattbad før jeg legger meg

Jeg vil ha en liten hund...(voff,voff)

Jeg tenker på hunden hver dag, hvert sekund...Jeg vil ha en liten hund!!
Se hvor skjønne de er!! En sånnen vil jeg ha!! Dette har jeg nemlig tenkt på lenge... Det er litt ensomt å bo alene i en leilighet... Hadde jeg bare hatt en hund- det hadde ihvertfall hjelp litt. Hver gang jeg kommer hjem så logrer den med halen, og er ALLTID glad for å se meg;-)
Og når jeg kjeder meg alene noen kvelder, så kunne jeg hatt hunden i armkroken!! Det er bare så synd at jeg bor i en leilighet, for jeg tror ikke jeg hadde hatt samvittighet til å hatt huden der.. Å den samvittigheten irriterer meg av og til:-) Men jeg skal fortsette å drømme jeg. Så det så... Men en dag kommer jeg gående med verdens fineste hund. Da skal jeg være stolt da!!

En tur på service

Man skal helst bo fint- jobbe enda finere. Ha penger vis og kjøre det gliset.
Sånn er det, men neimen om jeg skjønner det. Gresset kan alltid bli litt grønnere.
Men jeg orker ikke det jaget, er ikke av det slaget, trives på b-laget.
jeg nyter penger, lar ikke det gnage, fremtidsplaner ble bare
Nei, min himmel trenger ikke åå være skyfri, jeg takler presset, men trenger litt by-fri
Jeg må dit hvor jeg puster tettere, mobilen ikke har dekning, trær vokser tettere

Mitt stille vann, mitt stille vann
Jeg må tilbake dit når jeg skal finne roen.
Mitt stille vann, mitt stille vann.
Jeg må tilbake hit når jeg har mista troen.

Er mett på folk som vil komme tett på, det går i ett nå, jeg må bremse ned
Er lei barer, barme karer, folk som dytter nesa full av varer
Har stiv nakke, streng timeplan, en mutter som sier "når kommer dine barn".
På sett og vis handler alt om penger, men en feit pris er alt jeg trenger.
Ro og fred, en båt jeg kan ro litt med, kjenner jeg må roe ned.
Må finne stanga og slugga, grave etter mark, bekymringene tar jeg til uka.

Mitt stille vann, mitt stille vann
Jeg må tilbake dit når jeg skal finne roen
Mitt stille vann, mitt stille vann.
Jeg må tilbake hit når jeg har mista troen

Skjea mi var ikke av sølv, men av tre- det sies at det blir menn av det
Hør på meg, hver tur jeg tar gir meg svar. jeg hører stemmen som sivet har.
Livet har lært meg å lytte, smerte har lært meg om lykke, ville ikke vært foruten det
men når skinnene er fulle av stein, dagene er fulle av regn, må jeg bort litt
Ut dit jeg fikk en stol engang, det begynte med solnedgang, med riktig flue-jeg må tømme hue
Må koble av. Så jeg prøver no,

Mitt stille vann, mitt stille vann
Jeg må tilbake dit når jeg skal finne roen
Mitt stille vann, mitt stille vann
Jeg må tilbake dit når jeg har mista troen

Dette er ikke noe typisk meg-sang. Men første gangen jeg hørte den på radien så sa den meg noe....
Det er litt av en verden vi lever i. Vi har press fra alle kanter, og alt skal være perfekt!
Vi lever i en tid der vi ikke skal vise at vi er lei oss, vi skal kun ha det beste i alt. Jeg forstår egentlig ikke hvorfor så mange er så opptatt av materialistiske ting- det gjør oss jo ikke lykkeligere!! Før levde folk mer for hverandre. Nå lever vi mer og mer for å få det best mulig materialistisk sett. Vi blir mer og mer egoistiske!! Det er skremmende.
Som kristen, så fikk denne sangen meg faktisk til å tenke på Jesus...For uansett hvor vondt jeg kan ha det, samme hva jeg tenker, så kan jeg få komme til han. Han tar meg akkuratt som den jeg er! Jeg trenger ikke å prestere noenting, for for ham er jeg 100% verdifull!!
Alle trenger vi at noen bryr seg. En utfordring: Se på alle mennesker med Jesu øyne, for gjennom ham er alle verdifulle! Vi har den personligheten vi har for en grunn. Vi skal bruke den til å ære jesus 24 timer i døgnet...Hmm...ja, det kan være vanskelig... men kanskje med å begynne dagen med tenke at alt jeg gjør, skal gjøres for å ære Gud. Da får det vi gjør en helt annen verdi!! Han fortjener all den ære han kan få!! Se omkring. Takk Gud for alt vi har fått!! AMEN!!

Rart hva en sang kan få frem i meg............................

Ja! Han er faktisk MIN;-)

Mer teknisk enn jeg trodde....

Jeg må få gratulere meg selv med egen blogg, er faktisk imponert over meg selv om sant skal sies. Jeg har egentlig alltid sagt at dette skal jeg ikke gjøre, men jeg begynte å føle et viss press.... Så nå måtte jeg bare overgi meg!! Kan ikke love at jeg blir den mest aktive bloggeren, men vi får se.... Men ting må jeg innrømme...Jeg satt nemlig en time før jeg endelig fikk dette til... Jeg prøvte nemlig med allslags mulige adresser jeg kunne ha, men ingen var visst gode nok. Jeg fikk ut mye irritasjon og frustasjon, og skrev bare ned det jeg kom på. Dette er flaut, men selfølgelig måtte en sang av Jan Teigen komme til meg, og selfølgelig var det akkuratt den som gikk igjennom. Defor er adressen min en sang av Jan Teigen. PS: Jeg er ikke akkuratt noen stor fan!! Måtte bare få klarhet i det:-) Hmm... og se her ja...jeg har faktisk klart å skrive noe også...bare tull!! Men,men... Kanskje det kommer noen kloke ord senere...