Jeg har studieuke- noe dere sikkert merker ved at det plutselig er litt større aktivitet her inne.
Jeg VIL lese,
PRØVER å lese,
men KLARER virkelig
IKKE konsentrere meg.
Så nå kommer jeg her- en fin plass og avkoble litt og fortelle hva som skjer inne i dette raret som faktisk er meg:-)
Jeg har blitt minnet på en ting i det siste, og har oppdaget at det er en ting som påvirker meg veldig mye, men tydeligvis ikke nok. Jeg skulle ha blitt MYE mer påvirket. Altså det jeg har blitt minnet på er: Vi i Norge er del av dei som eier 75 % av verdens rikdom. Vi er et av verdens rikeste land. Vi har det bra og har det vi trenger. Men er vi fornøyd? NEI, vi vil ha mer og mer... Men det som er, er at desto mer vi bruker og desto bedre vi får det- desto fattigere blir de fattige. Det er litt vår skyld at de fattige er fattige. For at de skal få det bedre, må vi senke på våre krav, men ser vi syn på det? Vi er egoistiske og vil bruke det meste på oss selv. Vi har samvittighet til å leve på vår rikdom, selv om det går på bekostning av de fattige.
Jeg kjenner at dette gjør noe med meg. Jeg vet det koster meg å gi bort noe av min overflod, men det skal koste. Men jeg har lyst å prøve å leve annerledes, fordi jeg vil ikke være grunn til fattigdom.
Oljen ble plassert tilfeldig her hos oss, noe som gjør at vi har et oljefond på 700 milliarder, tenk det: 700 MILLIARDER, det er mye penger det.
Tenk om de pengene bare kunne bli fordelt til de fattige?? For vi trenger de ikke noen av de pengene. I forhold til andre, så har vi mye mer enn vi trenger.... Likevel holder vi fast på det vi har....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar