Me som kristne æ Jesu disipla på jordå. Dæ vil sei at me æ hær på jordå for å leva i hans fotspor. På grunn av dagens egoisme å materialisme kan tanken på dette ofte førast øve på egne ting. På egen suksess å lykke.
Men ingen andre enn Gud elske okke mæ en så store kjærlighed, å ingen andre enn Gud he jitt sitt liv for at me sga bli tilgitt. Ingen andre enn Gud kan fylla tomrommet i livet vårt. Han bør få å ha fyssteplassen i våre liv. Men he an dæ?
``But if we are the body
why arent His arms reaching
why arent His hands healing
why arent His words teaching
and if we are the body
why arent His feet going
why is His love not showing
them there is a way.``
2. Tim 1,13: Ha de sunne ord du har hørt av meg, som forbilde i tro og kjærlighet i Kristus Jesus.
Ef. 4, 1-2: Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kall dere har fått, i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet.
Matt 5,43-44: Dere har hørt det er sagt: ' Du skal elske din neste og hate din fiende.' Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere,† og be for dem som krenker dere og forfølger dere
2 kommentarer:
Fekk meg te å tenka på noge enn av talerane på konferansen eg va på i Ungarn sa; "Today you can be a Christian without being a disciple" - å an har ganske rett. Me kan vær kristne å egentle holla alt på en armlengdes avstand, ikkje ta d te oss, ta d te hjerta. La oss be om at Gud må hjelpa oss te å bli ekta disipla!
Amen!
Legg inn en kommentar